På historisk grunn
Tarebuas historie går i virkeligheten tilbake til 1899, da Oliver Olsen bygde Borhaugs første forsamlingslokale i Tjørvehavn. Tarebua har derfor en rik tradisjon som et samlingspunkt for bygdefolket.
Tarebua med historie
i veggene
- I Tarebua er det ikke bare lokalhistoriske tradisjoner som holdes i
hevd, det sitter bokstavelig talt også historie i veggene. Reisverket
av 100 år gammel eik kommer fra den opprinnelige bua som ble bygget
i 1899. Det er Morten Køhn som er arkitekten av bua. Han og nabo
Vidar Lund har bygget den. Matrialene kommer fra gamle Seilskip og Skøyter
som ble hugget opp i Tjørvehavn.
Da tyskerne anla Lista flystasjon under krigen, brukte de tversgående
planker som dekke på rullebanen. Dette gjorde de med varierende
hell, flere fly havarerte på grunn av planker som spratt opp i
det flyene landet på rullebanen. Disse borplankene fungerer nå
som Bordplank i Tarebua.
Veggene er rikt dekorert med gjenstander fra Tjørvehavns rike
historie.
- Tjørvehavn er en liten havn med dypt rotfeste i maritime tradisjoner.
Her lå losstøene som losen seilte ut fra, og det lå
lenge et båtbyggeri bak Tarebua. En stund før krigen opphørte
imidlertid Tarebua å være et samlingspunkt, i alle fall
for mennesker. Bua ble da brukt til fjøs for sauer og høns.
Lokalhistorikeren Olav Stålesen forteller: ”Han som eide
fjøset fikk melk av oss, og jeg hadde jobben med å samle
inn egg. Jeg husker at hønsene spiste mye tare”, forteller
han.
Da eieren av fjøset døde, ble Tarebua solgt til Olav Huseby.
Han gjorde om bygningen til en redskapsbu for fiske. Redskapsbua ble
imidlertid stadig besøkt av bygdas folk som kom for å ta
en prat og drikke en kopp kaffe, og dette var en forsiktig begynnelse
på veien tilbake til det samlingspunktet Tarebua en gang hadde
vært.
I nyere tid ble eiendommen solgt til den kjente presten Karsten Isachsen,
som ønsket å bruke Tarebua til skrivestue. Planene ble
imidlertid ikke satt ut i livet, og Isachsen solgte eiendommen videre
til listaværingene Knut Ragnar Karlsen og Morten Køhn,
som selv bor i bygda.
De nye eierne bygde den nye Tarebua opp på nytt utenpå det
gamle reisverket. Tarebua ble nå endelig det den hadde vært
i gammel tid: Et sted hvor bygdas folk kunne møtes over en kopp
kaffe eller kanskje en liten dram. Tarebua er i dag en moderne restaurant
med a’la carte-meny og skjenkebevilling for øl, vin og
sprit.
Tjørvehavn
- Du finner ikke et finere sted enn Tjørvehavn, med ansikt ut
mot havet forteller vår historiker Olav Stålesen. Han kommer
selv fra en gammel losfamilie. Olavs tippoldefar, oldefar og bestefar
var alle loser men rekken sluttet ved hans far, som ble født
med sin tvillingbror i 1887. 10 år senere ble altså Tarebua
bygget.
- Da tvillingene var 10 år gamle, ga Ola Tjørve dem jobb
med å samle matskjell og kuring. Tjørve ga dem frem kroner
pøsen, og det var mye den gangen, forteller Olav. Dette var eksklusiv
mat på den tiden, og ble servert finere gjester fra Oslo. En annen
viktig ressurs på den tiden var de rike forekomstene av tang,
som den dag i dag blir bruk
Næringsgrunnlaget
- Bøndene på Borhaug drev slik mange kystbønder i
landet drev: Halve inntekten kom fra havet, resten kom fra jordbruket.
Borhaug har mange hundre års tradisjon som fiskevær, men
det tok lang tid før fiskeflåten fikk beskyttelse fra havets
krefter når den lå for anker. Først i 1909 kom moloen,
og Ola Tjørve var en sentral person i å få den anlagt.
Etter Andre Verdenskrig ble Tjørvehavn sluttført slik
vi kjenner den i dag.
- Barken Esther av Farsund hadde i sin tid Tommy Skollevolls oldefar Andreas Cornelius Larsen som kaptein. I tillegg var Larsen også reder.
Bark Ester ble bygget av M'Millan, Prince Edwards island i Canada i 1879.
Brutto: 771 tonn. Net: 749 tonn
Dim: 161.5' - 31.0' WFBC JBDS
10/1879 - Capt. M. Foley prince Edw. island. MALINCHE
5/1885 - Capt. Andreas Cornelius Larsen (Tommy skollevolls oldefar). Borhaug. ESTER
1890 - Capt B. Scotti, Napoli, Italia ESTER
1892 - Capt. Biagio Scotto Lachiama, Napoli
10/1898 - Forliste den 8/10 i pos. 40 n.m. East av Cape Santa Marina på reise fra Cadis til Montevideo.
Listerskøyten
Når du leser om Norgeshistorien, er det i alle fall et årstall som du vil huske - 1814.
Våren 1814 var det riksforsamling på Eidsvoll, og Norge fikk egen grunnlov. Samme år var det slutt på Napoleonskrigene i Europa og Terje Vigen og andre fanger kunne vende hjem fra prisonen (fengselet) i England. Nordsjøen var fri for krigsskip, og båter og handelsfartøyer kunne ferdes fritt langs norskekysten.
1814 er også et merkeår for Listerskøyta. En ung mann som het Gjert Gundersen kom seilende sørover fra Hardanger for å selge frukt og ost. Det var han som begynte å bygge Listerbåter.
Gammelost og kjærlighet var to av grunnene til at Gjert havnet på Lista.
De tre fyrene på Lista
Farvannet utenfor Lista kan se innbydende ut i godvær, men fyret sender sine varselblink utover en av seilskutetidas mest fryktede kyststrekninger. I 1781 var det f.eks. hele 8 skip som strandet i løpet av høsten.
Kravet om fyrlys ble først reist av byborgerne i Flekkefjord i 1789, og da planleggingen og utbyggingen av fyrvesenet kom i gang på begynnelsen av 1800-tallet kom Lista langt opp på prioriteringslisten. I 1836 kunne det første fyret tennes.
Det besto av et 34 meter høyt tårn i hugget granitt.
Etter hvert ble det et problem å kunne skille de enkelte fyrlysene fra hverandre. For å unngå forveksling ble det derfor reist ytterligere to fyrtårn på Lista i 1853. Ordningen med tre fyrtårn varte fram til 1872. Da hadde oppfinnelsen av de nye blinkapparatene gjort det mulig å skille de enkelte fyrene fra hverandre ved hjelp av ulik lyskarakter. To av tårnene på Lista ble derfor demontert og flyttet.
Lista fyrstasjon har også hatt tåkesignal og en signalstasjon (semafor) hvor fyrbetjeningen kunne sende meldinger til passerende skip ved å heise ulike flaggkombinasjoner opp i masten på vollen. Dessuten var tåkesignalene koordinert med radiofyret slik at skipene kunne beregne avstanden til land ved å ta tidsforskjellen mellom radiosignal og lydsignal